Aure rehabiliteringssenter Foto: Helse Møre og Romsdal

Av: Lillian Wessel og Ingalill Råket, tidligere ledere ved Aure Rehabiliteringssenter

«Etter å ha fulgt saken der Helse Møre og Romsdal på nytt prøver å kvitte seg med all spesialisert rehabilitering i Nordmøre og Romsdal, syns vi at vi må ta et oppgjør med hvordan ledelsen sørger for at fagmiljøet i Ålesund får male sin egen kake. Vi er meget opprørte!»
.

Spesialisert rehabilitering – et satsingsområde i det tidligere Helse Nordmøre og Romsdal

Lillian Wessel har sittet som leder for sentret i 30 år. Hun har bygget et kompetent og robust fagmiljø innenfor fagfeltet spesialisert rehabilitering. Styret i HNR vedtar i 2009 at Aure Rehabiliteringssenter skal rustes opp og bli en Fysikalsk medisin- og rehabiliteringsenhet sammen med sykehuset i Kristiansund.

Det gjennomføres vesentlige utbedringer og tilpasninger av bygningsmassen for å motta dårligere pasienter. Flere nye stillingshjemler foreligger. Fremtiden ser lys ut, rehabiliteringssentret skal være en sentral aktør i den spesialiserte rehabiliteringstjenesten i foretaket.

Nytt foretak

I januar 2011 blir det i foretaksmøtet i Helse Midt-Norge vedtatt å slå sammen Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre. Bakgrunnen er et forsøk på å dempe det brysomme spetakkelet mellom Nordmøre og Romsdal vedrørende sykehus og funksjonsfordelinger. Administrasjon og ledelse blir strategisk nok lagt til Ålesund.

Ingalill Råket tar denne våren over som leder ved Aure

Rehabiliteringssenter. Det går rykter om at den nye ledelsen for foretaket ønsker institusjonene vekk. Det går ikke lang tid før det fremmes forslag for styret om at en av institusjonene skal legges ned, og at de to andre må legge ned et betydelig antall plasser. Forslaget vedtas.

Å være uvelkommen i eget hjem

Det nye helseforetaket fremtrer etter hvert som en økende byråkratisk, sentralisert og topptung organisasjon. Toppledelsen viser en nesten manisk trang til kontroll. Seksjonsledere fratas sin tidligere myndighet, ansatterepresentanter og tillitsvalgte blir kastet på gangen fra møtene der beslutningene tas.

Institusjonene skal styres av den faglige ledelsen fra Ålesund (rehabiliteringssengepost ved Ålesund Sjukehus, RSÅ). Nå starter en systematisk nedsnakking av institusjonene og retorikken oppleves ofte å ha en trakasserende karakter. Inntaksnemnd opprettes og pasientene sorteres ut slik at institusjonene ofte må «trygle» for å gi enkeltpasienter et tilbud. For å sikre sin egen posisjon som spesialister går de mest komplekse tilfellene til RSÅ, mens pasienter som tidligere har fått et tilbud i institusjonene blir avvist. Fra administrasjonen etableres stadig nye og vikarierende motiv for hvordan en skal bli kvitt de desentraliserte rehabiliteringstilbudene.

Et kynisk spill på pasientenes bekostning

Det som skjer nå handler ikke om pasientens beste. At ressursene fra institusjonene skal overføres til RSÅ, handler om makt og posisjon.
«De driver med kaffeslabberas ute i Aure, det er utålelig at spesialisttjenestene skal plasseres ute i periferien. Er allergisk mot døgnbasert rehabilitering i institusjon»

Disse uttalelsene kommer fra fagledelsen ved RSÅ. Den samme som nå er representert i arbeidsgruppa som har lagt frem rapporten som konkluderer med at Aure Rehabiliteringssenter må legges ned.

Styrt mangel på prosesser

Det har i den senere tid blitt dratt frem at det gjennomføres elendige prosesser i foretakets regi når endringer skal gjennomføres. Dette er ikke tilfeldig, ugjennomtenkt eller fordi man har hastverk. Det er simpel strategi. At ledelsen presterer å etablere styringsgruppe ETTER at arbeidsgruppa har konkludert er et symptom. Man setter motstanden ut av spill ved å utestenge aktørene som burde deltatt, etablerer en ønsket konklusjon, og legger så lokk på det hele.

Uangripelig ledelse

Et upopulært grep ønskes gjennomført av foretaket. Da er midlertidige og konstituerte lederstillinger tingen! En fiffig strategi, legg merke til at konstituert klinikkleder som nå får ansvar for rehabiliteringsfeltet er hentet ut fra et helt annet fagområde, nemlig fra kreftavdelingen ved Ålesund Sjukehus. En leder som etter gjennomføring gjøres immun ved å krype tilbake til sitt eget lune rede når jobben er gjennomført. Dermed er det ingen å stille til ansvar i ettertid. En ny leder vil snart entre på banen og hevde at «nå må vi se fremover». Da er det for sent for Aure Rehabiliteringssenter, pasienter med rehabiliteringsbehov og drøyt 40 høyt kvalifiserte ansatte.

Ledelses-ukultur

En trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det som skjer i foretaket nå ikke er tuftet på god ledelse og konstruktive prosesser. Vi tør påstå at ledelseskulturen i Helse Møre og Romsdal har spilt falitt. Ledelse baserer seg på tillit. Den må man gjøre seg fortjent til, da får man lojale og dedikerte medarbeidere. Myndiggjøring, medbestemmelse og involvering er et utelatt tema.

Faglige, mangelfulle argumenter

Arbeidsgruppa med den fatale konklusjonen om å legge ned Aure Rehabiliteringssenter er utelukkende håndplukket fra sykehusmiljøet ved RSÅ. Altså et rent bestillingsverk fra ledelsen. De faglige argumentene som nyttes er utelukkende rettet mot fordelene ved en ren sykehusrehabilitering. Det er ikke vanskelig å lese mellom linjene hvordan medlemmene i arbeidsgruppa formelig kroer seg når de ser for seg hvordan endringene skal gjennomføres til egen fordel. Det foreligger detaljbeskrivelser av hvordan de skal løse plassutfordringer med møte/behandlingsrom og kontorer, de skal forske og dra på fagkongresser m.m. Alt hvis de bare kan få lagt ned Aure Rehabiliteringssenter, som de er frekke nok til å påstå har en pasientportefølge som bare krever enkel rehabilitering.

Den faglige vurderingen i rapporten er syltynn, men nå har de gjennom sitt mandat altså endelig fått en mulighet til å gi dødsstøtet for rehabiliteringen i den nordlige delen av foretaket. Det er intet mindre enn en skam!

Økonomiske argumenter

Direktøren kan ikke bekrefte at det er noe å spare ved å legge ned institusjonen på Aure, som har en særfinansiering på nesten 11 millioner kroner pr år fra staten. Dette er en kompensasjon for at institusjonen ble overført til helseforetaket fra Møre og Romsdal Fylkeskommune og er øremerkede midler. I tillegg har institusjonen fått overføringer på over 3 millioner for gjennomføringen av tilbudet Arbeidsrettet rehabilitering. Dette er også øremerkede midler. Videre tjener institusjonen inn 1,3 millioner kroner på egne inntekter. Foretaket bidrar over eget budsjett med 7 millioner kroner pr år. For 20 rehabiliteringsplasser! Prøv å etablere sykehusbasert rehabilitering for en slik pris, det blir ikke rare greiene.

Det strømmer pasienter over fylkesgrensa til Trøndelag og andre deler av landet for å motta rehabilitering ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Dette har en betydelig kostnad for Helse Møre og Romsdal, angivelig mange titalls millioner årlig. Hvis institusjonen legges ned vil ytterligere 6500 liggedøgn måtte betales for et annet sted. Penger spart sa du, Herr Direktør?

Vikarierende argument nr 1

Det antydes at HMR er overdimensjonert med spesialiserte rehabiliteringsplasser. Dette stemmer ikke. Dekningsgraden pr innbygger er i dag høyere i Trøndelag og på landsbasis. Hvis man legger ned på Aure snakker man ikke lenger om likeverdige tjenestetilbud, da snakker man likegyldighet til innbyggerne i nordfylket! Hele Nordmøre blir blåst for rehabiliteringsplasser, tenk på det!

Vikarierende argument nr 2

Å tro at man kan gjennomføre spesialisert rehabilitering her nord gjennom ambulante tjenester faller på sin egen urimelighet. Det et krevende fylke å reise i. En skal ikke ha reist særlig langt før en har reist lenge. Hvor skal disse ambulante teamene i tilfelle ha sitt utspring fra? Hvis alt korresponderer med fergene, kan man kanskje komme seg fra Ålesund til Aure/Smøla på 4 timer, en vei. I beste fall. Og poliklinisk virksomhet i Ålesund for en Smølværing vil være ren utopi. Hvis alt klaffer kan det fort dreie seg om12-13 timer. Behandling og venting inkludert. Sånt blir man ikke friskere av!

Vikarierende argument nr 3

Er sykehusbasert rehabilitering bedre enn ute i institusjonene? Når pasienten er i en akutt, kritisk fase er tidlig innsats viktig og bør foregå i sykehus der hvor spesialitetene i de andre fagavdelingene befinner seg. Dette står ikke på noen måte i et motsetningsforhold til rehabilitering i institusjon. Her må det være begge deler. Institusjonene ligger landlig til, tenk bare på mulighetene man har til å bruke naturen rundt institusjonene i rehabiliteringsprosessen. Og man kan jo bare sammenligne en sykehuskorridor med den hjemmekoselige atmosfæren en finner i våre to flotte institusjoner, så skjønner man hva som bidrar mest til friskfølelsen.

Vikarierende argument nr 4

Arbeidsgruppa argumenterer med at Aure Rehabiliteringssenter ikke fyller kravene til kompleks rehabilitering. Det er en ren usannhet. Kompleks rehabilitering krever minimum seks spesialiserte helsefaggrupper. Det har de på Aure. Det kreves også et målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan og samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen. Det gjør Aure. Det kreves at arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskriving eller minimum fem virkedager, at pasienten har minimum en overnatting og at pasienten har funksjonstrening, trening i kompenserende teknikker og tilpasning av hjelpemidler/miljø. Dette gjennomføres også i Aure. I tillegg skal en vurdere tiltak i forhold til personlig mestring i hjem, skole, arbeid eller fritid. Alt dette gjør man i Aure. Det har i flere år også vært et argument at Aure mangler legespesialist. Det gjør ikke lenger Aure, det er ansatt spesialist i nevrologi og spesialist i allmennmedisin. Det liker de dårlig i Ålesund. De liker alt dårlig ved Aure, det har de dessverre gjort i mange år.

Institusjonene må bestå!

Leder og ansatte ved Aure Rehabiliteringssenter gjør en fantastisk jobb for pasientene i Helse Møre og Romsdal. Hver eneste dag. Gi dem trygghet og tro på fremtiden, slik at de kan utvikle seg og gi et enda bedre tilbud i fremtiden. Lederne i Helseforetaket burde være stolte av institusjonene sine og fremsnakke det gode arbeidet som gjennomføres der. Det er unikt og bør være et eksempel for andre foretak.

Stopp galskapen!