Medical team standing in the hospital corridor

Et ofte gjentatt argument for å legge ned fødeavdelinger og lokalsykehus, er at det angivelig
er mangel på helsepersonell med riktig kompetanse. Et spørsmål som ofte reises, både av oss
som gjerne vil beholde fødeavdelinger og lokalsykehus og de som gjerne vil legge ned, er
hvordan vi kan sørge for nok kompetanse.

På bakgrunn av politiske vedtak og bevilgning over statsbudsjettet for 2018, nedsatte
Kunnskapsdepartementet i juni 2018 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å
vurdere kapasitet og muligheter for å øke antall studieplasser eller studiesteder innenfor
medisin i Norge. Det nedsatte utvalget, «Grimstadutvalget», fastslo at Norge har en høy
legedekning og -tetthet sammenliknet med andre OECD-land. I 2018 hadde vi 4,8 leger per 1000
innbyggere.

Utvalget la imidlertid til grunn at Norge er avhengig av at mange ungdommer velger å ta
medisinutdanning i utlandet. Studenttall for de siste studieårene viser at nær 47 prosent av alle
norske medisinstudenter nå (2019) studerer i utlandet.

Jeg skal gjengi de anbefalingene utvalget kom frem til når det gjelder utdanningskapasitet:

A. Utvalget anbefaler at vi har en utdanningskapasitet i medisin i Norge som dekker landets legebehov, i samsvar med WHO-koden for rekruttering av helsepersonell.
B. Utvalget anbefaler at vi i Norge på kort sikt selv utdanner 80 % av de legene vi trenger, tilsvarende totalt 1076 studieplasser. Dette betyr at kapasiteten må økes med 440 nye studieplasser, i tillegg til dagens 636 studieplasser.
C. Utvalget anbefaler at en opptrapping av de 440 nye studieplassene skal være fullført så snart som mulig, og senest innen høsten 2027.
D. Utdanningen må være tilpasset helsetilstanden, helsetjenesten og befolkningen i Norge. Utdanningen må oppfylle de krav som stilles til norske helseutdanninger, blant annet de nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene. (RETHOS).

Her er det altså et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet som har utarbeidet velfunderte
anbefalinger for å ha tilstrekkelig antall leger til helsetjenestene. Jeg skal gjenta det utvalget
konkluderte med at man måtte gjøre på kort sikt i 2019:

Dette betyr at kapasiteten må økes med 440 nye studieplasser, i tillegg til dagens 636
studieplasser.

Det finnes altså en velfundert anbefaling for å få utdannet nok leger. Problemet er at
regjeringen ikke følger opp de mulighetene som finnes. I statsbudsjettet for 2023 foreslår
regjeringen 30 nye studieplasser i medisin. Samtidig gjør regjeringen det dyrere for norske
medisinstudenter i utlandet. For norske studenter i utlandet kan de som trenger støtte til
skolepenger til bachelorutdanning i dag få litt over 36. 000 kroner i stipend, og studenter på master-
og doktorgradsstudier kan få litt over 50.000 kroner. Dette blir nå redusert til 29.000 kroner uansett grad.

Dersom regjeringen hadde fulgt anbefalingene fra Grimstadutvalget og sørget for minst 1076
studieplasser i medisin ved norske læresteder kunne problemet med for få leger vært mulig å
løse på sikt. Men det forutsetter at man også følger utvalget i at dimensjonering av
studieplasser i medisin må ses i sammenheng med både helsetjenestens behov og
internasjonale forpliktelser som Norge er en del av.

Av Stig Anders Ohrvik, Nordmørslista