Av: Bengt G. Eriksson, listekandidat SP, Bystyret og Fylkesting
Som pendler i Nordsjøen fra 1980 til 2017 har jeg hatt små muligheter for å delta på den partipolitiske arena lokalt og regionalt. De siste åtte årene som yrkesaktiv var jeg LO tillitsvalgt i Statoil og fartet mye rundt på sokkelen.
Pensjonspolitikk og pensjonsvilkår var et av temaene vi fikk grundig opplæring i og et tema som gikk igjen på alle medlemsmøter. Dette gjaldt både folketrygd, avtalefestet pensjon(AFP) og obligatorisk tjenestepensjon (OTP.)
Det var derfor naturlig for meg å si ja til å bli lokal leder i Pensjonistforeningen i Kristiansund høsten 2017, spesielt med bakgrunn fra fagbevegelse og tillitsverv.
Tillitsvalgte og arbeidstakernes vilkår i privat sektor har alltid fulgt konjunkturene og på mange måter vært en reguleringsmekanisme i samfunnet.
Å styrke arbeidstakernes rettigheter er for meg en grunnleggende holdning.
I valg av parti ligger en del grunnleggende standpunkter, som det er umulig å komme fobi:
Mot EU og EØS og de fire friheter
Mot Acer
Mot sentralisering
For arbeidsfolk og fagbevegelse.
En god pensjonspolitikk.
For industrialisering, matproduksjon og for olje og gassutvinning.
Hva har så dette med et lokalvalg i Kristiansund å gjøre?
Alt dette har med et lokalvalg i Kristiansund å gjøre.
EU og EØS gjennomsyrer all forvaltning og krever konkurranseregimer ned til den minste mutter.
Et tillitsbasert ledelsessystem vil avbyråkratisere lokalsamfunnet og gi større resurser til de virkelige formålene.
Acer vil gi oss Europeiske strømpriser og vil være konkurransevridende for all norsk industri og især kraftforedlene og petrokjemisk industri.
Dette utgjør også en trussel for fremtidig oppdrett på land.
I hovedsak foregår all norsk produksjon ute i distriktene, både mat av alle slag, mekanisk produksjon, petrokjemi, metallfremstilling og ikke minst vannkraft.
Gjennom sentralisering svekker vi sivilsamfunnet rundt all produksjon, i tillegg til skole, helse og øvrig velferd.
Senterpartiet var også en del av pensjonsforliket av 2008, innført i 2011.
Denne reformen har mange grunnleggende svakheter som underregulering, levealdersjustering og avkortning for ektefeller. Reformen er også veldig kvinnefiendtlig gjennom alleårsregelen.
Dette ønsker Senterpartiet å gjøre noe med gjennom evaluering av reformen og rette opp grunnleggende skjevheter.
I dag er det i praksis de fattige som subsidierer de rike i reformen.
Dette er utrolig viktig i en by som Kristiansund, som har en aldrende arbeiderklassebefolkning med stor overvekt av lavtlønnede kvinner.
Kristiansund er ikke akkurat en by som bugner over av offentlige arbeidsplasser, derfor er det utrolig viktig at vi greier å trekke til oss ny industri og har strøm og nett nok til nyetableringer.
Kristiansund har blitt hardt rammet de siste årene, null fregattkontrakt, nedlegging av Sterkoder og Ello.
Vi ble også hardt rammet av oljekrisa, ikke minst ingeniørmiljøet og nedlegging av høyt spesialiserte fagarbeidsplasser på Vestbase, samt at mange nordsjøpendlere mistet jobben.
For meg er det viktig å tilhøre et parti som satser på industriproduksjon og som ønsker å bygge samfunnet nedenfra.
Næringspolitikken vil bli utrolig viktig for Kristiansund de neste årene.
Jeg leder det Fagligpolitiske utvalget i Møre og Romsdal Senterparti, hvor fokuset er mot et anstendig arbeidsliv og en rettferdig pensjonspolitikk.
Disse spørsmålene er like viktige lokalt, som regionalt og nasjonalt.
Godt valg!
