Foto: Odd Inge Teige

Husker du den beskjedne 13 åringen som vant Norske Talenter på elgitar? I dag er Odin Landbakk 17 år og blir omtalt som neste generasjons gitarhelt. Han utveksler e-poster med legenden Joe Satriani, og har deltatt i et titalls TV programmer. Odin ga nylig ut sitt debutalbum «Speilvendt» sammen med ingen ringere enn norsk rocks førstedame og countryrockdronning Claudia Scott som produsent.

Odin slapper av i sofaen med kaffekoppen og sier han begynte drikke kaffe da han var 9 år, når vi starter med å kommentere det. Med mørk stemme og langt lyst hår er han mindre gjenkjennelig enn guttungen som for fire år siden vant både talentkonkurransen og halve kongerike. Han blir ikke så ofte stoppet på gata lengre, sier han, – men det er kanskje ikke så rart med høyden til en voksen mann og en stemme nærmere bass enn guttesopran. Odin går på Atlanten videregående skole i Kristiansund, på musikklinja dersom noen skulle være i tvil. Siden seieren har han spilt konserter, stilt opp i intervjuer og vært i media – hele to ganger på Senkveld med Thomas og Harald. Akkurat det er han er ganske stolt av. Beskjedenheten ser det ut til at han har beholdt. Han sier ikke stort før du spør om noe, eller før du møter han på hjemmebane i temaer som gitar og musikk. Da kvikner gutten til.

Odin, du har nylig spilt inn album. Hvordan var det?

Jeg har vært i studio bare en gang før og det var da jeg spilte inn låten jeg fikk av Frode Alnæs. Denne gangen var det noe annet nå som jeg hadde skrevet låtene selv. Jeg spilte flere instrumenter, fikk med egen produsent og hele pakka.

Odin har brukt de siste tre årene til å lage ny musikk, og først nå følte han at låtene er gode nok. Det var nå jeg var klar, sier han. Dessuten vil han gjerne gi ut musikken mens publikum ennå husker han. Han ble kjent for å spille instrumental hardrock i Norske Talenter, og nå gikk han i studio med countryrockdronning Claudia Scott som produsent. Vi lurer selvsagt på hvordan det kom i stand. Claudia og jeg har samme management og ble kjent med hverandre der. Dessuten har vi begge familier i Bergen. Jeg synes Claudia sine låter er nærmere Rolling Stones enn tradisjonell country og jeg liker veldig godt uttrykket hennes, sier Odin. Så bra lyd vil jeg også ha, tenkte han. Odin trodde nesten ikke det var sant da hun takket ja til å produsere albumet, for Claudia er ingen novise i bransjen med sine 2 Spellemannspriser og til sammen 7 nominasjoner.

Så nå laget du en countryplate?

Nei?

Odin sperrer opp øynene vantro over spørsmålet før han begynner å le. Alle sangene er i utgangspunktet mine, men jeg har fått hjelp til arrangementene, bearbeiding av låtene og ikke minst tekstene. Så vi endte opp med å skrive ferdig låtene sammen. Odin sier han har lyttet mye til klassikere som Beatles, The Band, Stones, Status Quo og ikke minst Eagles. Musikk som har bergtatt han fullstendig og sannsynligvis ble kilder til inspirasjon når han begynte å skrive egne låter. Hvis låtene har et snev av americana i seg, har det sikkert noe å gjøre med at jeg har hørt mye på Eagles og the Band, forklarer Odin. Visste du at Claudia er kjempegod på gitar? spør han plutselig.  Bedre enn deg? parerer vi. På sine ting ja. Hun er helt sjef på rytmegitar og har en sykt bra gitarlyd. Jeg synes vi låter så utrolig bra sammen, forklarer han ivrig.

Vi lurer på hvordan det var å jobbe med Claudia Scott som produsent, og Odin forteller at hun er nøye men samtidig veldig fri.  Hun ville han skulle forberede seg godt, men at alt likevel ikke skulle være bestemt på forhånd. Claudia har en filosofi om at noe må overlates til å skape magi der og da i studioet med musikerne. Gitarsoloene hadde Odin komponert på forhånd, men de måtte endres da hun mente at de hørtes for alt for planlagt og innøvd ut. Odin ler. Jeg fikk beskjed om å improvisere og kose meg med soloene og plutselig var de ok og ferdig innspilt. På låten Nightbird beholdt Claudia gitarsoloen som Odin bare lekte seg med mens teknikeren egentlig tok opp bass og trommer. Den soloen var rett og slett den beste. Det hele gikk veldig bra og Odin trengte ikke så alt for mange tagninger før ting satt som det skulle. Innspillingene ble gjort hos Velvet Recording på Spydeberg som var Claudia Scott sitt forslag. Et hyggelig sted med 3 studioer hvor bandet havnet i studio A, det største. Det har en fin atmosfære, også på grunn av de vennlige folkene som jobber der.  Noen av de mest kjente innspillingene har blitt gjort der. I hyllene så jeg analoge taperuller med både Aha, Åge Aleksandersen, Turbonegro og Backstreet Girls, forklarer Odin.

Du synger selv på låtene?

Ja, jeg har begynt å synge mer. Jeg har ikke hatt samme selvtilliten på vokal som jeg føler jeg har på gitar. Før innspillingene vurderte vi å ta inn noen andre vokalister men Claudia mente jeg har god nok stemme til å formidle låtene selv, og da ble det slik.

Hva handler tekstene dine om?

Hehe, nesten alle sangene handler om tiden eller tid generelt. Jeg skriver om å ikke kaste bort tid og energi på feil ting i livet, og at vår generasjon ikke har noe tid å miste i miljøsaken.

Vi lurer på om han har forlatt hardrocken for godt, og Odin nøler litt;Ja, eller nei. Jeg liker fremdeles band som Iron Maiden og Black Sabbath og lytter av og til på de på Spotify.

Odin lærte mye teknikk gjennom å studere gitarister som Satriani, Rhoads og Malmsteen. Han ble fort teknisk god, noe som ikke er en ulempe nå som fuzzpedalen er skrudd ned noen hakk og han kan konsentrere seg mer om å få en fin tone i spillet. Da jeg var 12 år var det viktigere å vise at jeg mestret det tekniske på gitaren. Det var hva det handlet om i Norske Talenter. Det å imponere, begeistre og underholde. Nå føler jeg mer på hva tonene kan gjøre for låtene.

Odin fikk sin første gitar da han var 7 år. Jeg skjønte ikke så mye av den før det gikk opp for noen at jeg er venstrehendt og pappa snudde strengene på gitaren. Da løsnet alt. Odin var kun 8 år da han for første gang spilte en «ordentlig» konsert sammen med Frode Alnæs og gutta i Dance With a Stranger for 1500 publikummere på Tahitifestivalen i Kristiansund. Det var øyeblikket han skjønte at «dette er hva jeg skal gjøre resten av mitt liv». Hans første gitaridol var Mark Knopfler. Derfra lærte han fingerspill og spilte i lang tid uten plekter. Så ble det David Gilmour i Pink Floyd før det ble en periode med heavyrockere som Randy Rhoads og Jake E. Lee fra Ozzy.  Senere hørte han på Tommy Emmanuel, og ikke minst Joe Satriani som Odin har møtt ved to anledninger.

Er det sant at du har blitt venn med Joe Satriani?

Vet ikke helt hva jeg skal svare på det, sier Odin litt brydd. Vi har hatt kontakt på e-post etter jeg møtte han for fem år siden da jeg fikk komme backstage før og etter en konsert i Oslo.

Teamet til Odin sendte en mail til Satriani’s manager og spurte om tillatelse til å benytte backingtracks i Norske Talenter. Det kule var at det var Joe selv som svarte og som la med sine egne tracks og ønsket Odin lykke til. Etter hvert om Odin gikk videre sendte han linker fra TV opptredener der han brukte opptakene til Satriani. Det kom en gratulasjonsmail etter at Odin vant Norske Talenter og han møtte artisten enda en gang sommeren 2016. Han er en utrolig raus og fin fyr, og så er han jo en levende legende og en pioneer innenfor instrumentalrocken, sier Odin. Men nå har det blitt en stund siden jeg snakket med han sist.

Odin mener det er noe med lyden og måten de spiller på som han liker ved gitarister som har inspirert han. De siste årene har han hørt mer på Don Felder og Joe Walsh fra Eagles, og Keith Richards og Ron Wood fra Rolling Stones. De er alle gitarister som spiller enkle ting som likevel er vanskelig å spille bra. Mange kan riffene til Keith Richards men ingen klarer å få det til å låte like kult. Ikke jeg heller, sier Odin.

Er det flere gitarhelter du har blitt kjent med?

Ja, helt klart.Frode (Alnæs) har alltid oppmuntret, hjulpet og støttet meg helt siden jeg var 8 år. Han har skrevet musikk til meg, tatt meg med på events og konserter, og er bare positiv hele mannen. Og så har jeg snakket mye med Skjalg (Raaen) som har blitt en venn. Vi har møttes ofte, spilt sammen på TV, gjort gitarworkshops på festivaler og chatter en del på Messenger. Jeg får gode råd om både gitarlyd, utstyr og alt mulig egentlig.
Så må jeg ikke glemme Claudia. Hun har stilt opp veldig mye og er en kjempefin støtte og mentor for meg.

Hvem har du fått med deg i studio, Satriani kanskje?

Hehe – nei. Det er Claudia som har hentet inn musikerne. Olaf (Olsen, Bigbang) på trommer er vel noe av det tøffeste jeg har hørt i hele mitt liv. Han er så utrolig stødig samtidig som det er lekent. Olaf spilte inn alle låtene uten click (metronom), tok bare en test etterpå med en app på telefonen, og de var alle i takt. Han er jo en maskin!

Jørun Bøgeberg er bare sykt god på bass og jeg leste på nett at han spilte på den berømte Rio konserten med A-ha foran 198 000 mennesker. Det er bare helt vilt, smiler Odin. Jørun fortalte meg at han funderte på hvordan han skulle gripe an bassgangen på låten «Year in a minute» som vi spilte inn, og tenkte med seg selv; Hvordan ville Bill Wyman gjort dette?  Da løsnet det og basspillet satt som et skudd. Artig!

Også er det Claudia da som produserer, spiller gitar og korer.
Turné blir litt vanskeligere siden Odin er skolelev på heltid. Fraværsreglene har blitt så strenge at det trolig ikke lar seg gjøre å spille så ofte på ukedager. Men jeg kan spille i helgene, skyter han inn.

Du er bare 17 år men har allerede vært med på mye. Hva er det største du har opplevd så lang?

Oj. Det er det vanskelig å gradere. Seieren i talentprogrammet åpnet dører for meg. Men skulle jeg trekke frem noe må det være det å delta på TV sammen Bruce Welch fra the Shadows i Rockheim Hall of Fame, og det å stå på scenen sammen med Norske gitarlegender som Svein Finjarn, Bjørn Kristiansen og Trond Graff. Altså Graff fra Pussycats og Kristiansen fra Aunt Mary! Ikke nok med det så sto jeg midt mellom Knut Reiersrud, og Frode Alnæs i en lang rekke med andre gitarguruer som Vidar Busk, Gunnar Pedersen og Skjalg Raaen. Det var først senere det gikk opp for meg hvor unikt det øyeblikket var. Bra jeg ikke skjønte det helt der og da, for da hadde jeg blitt skitnervøs, ler Odin.

Har du noen morsomme historier fra studioet og innspillingene?

Odin tenker seg om. Jo, Olaf (Olsen, trommer) er en artig fyr. Han gjorde dansetesten på låtene. Det er en spesiell dans han gjør, og hvis den funker sammen med sangene, har de hitpotensialer sier Olaf. Tre av elleve låter besto testen! sier Odin og ler.

Og da Claudia fant ut at vi måtte ha hammondorgel på en av låtene. Alle satt og funderte på hvem vi kunne ringe for å spille inn dette på kort varsel. Odin foreslo forsiktig at han kunne jo prøve selv og Claudia sa ok. Det var første gang han rørte et Hammondorgel noensinne, og kun etter et kvarter med prøving gikk de rett i opptak. Det ble godkjent og tatt med på låten, sier Odin smilende. Men jeg har jo spilt piano og keyboards siden jeg var 10.
Odin glemte igjen de akustiske gitarene sine hjemme i Kristiansund, og måtte låne studioets høyrehendte gitarer og mandolin. Odin er som Jimi Hendrix, venstrehendt, og da blir både hals og strenger feil vei. Det gikk likevel fint å spille inn sporene, sier Odin. Jeg må ofte spille slik når man er født speilvendt, spesielt når jeg skal prøve gitarer i musikkforretninger. For der er alle de beste gitarene høyrehendte.

Hva har du lært av dette?

Jeg har lært mye om det å jobbe i studio sammen med proffe teknikere og musikere, og spesielt av Claudia Scott. Blant annet å skrive tekster. Da mener jeg det å få frem den klare meningen i det man vil si, og unngå for mange metaforer. Hun flikket også på engelskuttalen slik at også det låt som det skulle. Claudia var veldig nøye med at både timing og uttale skulle bli så bra som mulig. Det var også viktig at teksten ble formidlet og ikke bare sunget. Så jeg er superfornøyd. Nå gleder jeg meg bare veldig til albumet kommer ut!

Faktaboks/Meritter:
2009      lærte seg å spille gitar da han var 7 år
2010      spilte med Dance With a Stranger på festival som åtteåring
2013      ble oppdaget av NRK Møre og Romsdal som elleveåring
2014      møtte Joe Satriani, som i 2015 hjalp Odin før audition i Norske Talenter
2015      fikk spesialskrevet låt fra Frode Alnæs til finalen i Norske Talenter
2015      debutsingelen «Strengedansen» ble utgitt på Sony Music Norge 27.11
2015      vant Norske Talenter på TV2
2016      hyllet Svein Finjarn i innlemmelsen NRK Rockheim Hall of Fame
2016      to ganger på TV2 Senkveld med Thomas og Harald
2016      spiller på NRK Quizdan sammen med Frode Alnæs
2016      satte opp forestillingen «Født med gitar» (Dagsrevyen) i Kr.sund og på Rauma kulturhus
2016      «gitarheltene viser deg hvordan» gitarshow sammen med Skjalg Raaen
2017      vant TEFT talentstipend fra Sparebanken Møre
2018      suksess i Møre og Romsdal med Eagles tribute Young Eagles
2018      spiller inn nye egne låter med Claudia Scott som produsent
2019      utgivelse av 3 singler og debutalbumet «Speilvendt»