Knut Steinar Olsen er overrasket over det store engasjementet for Trøndelag. Foto: Tore Lyngvær

Nordmøre er tjent med å se nordover. Det mener jeg nå er dokumentert bortenfor all tvil. Men er vi tjent med at det stilles en egen liste fra Nordmøre ved Stortingsvalget?

Jeg har siden høsten 2014 argumentert tungt for at kommuner, næringsliv og befolkning på Nordmøre burde skaffe seg mer kunnskap om fordeler og ulemper ved å bli værende i dagens fylke, og fordeler og ulemper ved å bli en del av den nye midtnorske regionen. Det har vi fått på bordet gjennom flere utredninger. Det er gledelig at den ene kommunen etter den andre nå fatter vedtak om å orientere seg nordover. Jeg håper at Kristiansund kommune, etter en meget treg start, nå aksler ledertrøya i dette arbeidet.

Så registrerer jeg at noen setter likhetstegn mellom denne saken og spørsmålet om hvorvidt Nordmørslista bør stille ved Stortingsvalget. Men det er to forskjellige saker.

Jeg vil gjerne understreke at jeg var og er positiv til at Nordmørslista stilte ved fylkestingsvalget, og jeg tror den har vært en viktig faktor i den prosessen som nå er i gang. Jeg tror den har bidratt ved flere viktige korsveier. Og den har vært en maktfaktor. Men det vil den ikke være i nærheten av å bli på Stortinget. Tvert i mot. Der vil den bli avmektig og demonstrere det motsatte av det vi ønsker å vise.

Jeg skal komme tilbake til makt-dimensjonen, men la meg starte med begynnelsen. For å komme inn på Stortinget med et distriktsmandat (Nordmørslista kan ikke få utjevningsmandat), må man trolig ha 11.000-12.000 stemmer. I dag er det Senterpartiets Jenny Klinge som holder sistemandatet. Sp fikk 11.749 stemmer i 2013, 8,2 prosent.

Ved fylkestingsvalget i 2015 fikk Nordmørslista 8.020 stemmer, 7,6 prosent av de avgitte stemmene. Da må vi huske at det alltid er lavere deltakelse ved lokalvalg, i Møre og Romsdal bare 51,9 prosent sist.

Her er vi ved første utfordring: Det skal noe i nærheten av et mirakel til for at Nordmørslista skal komme inn. Partiet skal øke oppslutningen fra fylkestingsvalget med 50 prosent, fra 8.000 til 12.000 stemmer. Det tror jeg nesten er umulig.

Hva skjer da? Jo, Nordmørslista vil mest sannsynlig tappe noen av de etablerte partiene for «nordmørsstemmer», et sted mellom 5.000 og 8.000, antakelig. Hvilke partier vil tape mest på det? Antakelig Venstre, samt Arbeiderpartiet og Høyre, som begge har nordmøringer på utsatt tredjeplass, som kampkandidater.

Frp ser ikke ut til å legge stor vekt på Nordmøre, siden de bare nominerer sunnmøringer på de øverste plassene. Men de har derimot noen av partiets største velgermagneter på topp og kan gjøre et godt valg likevel. Det har de gjort før, med stor sunnmørsdominans. KrF har en nordmøring på topp og kan tjene på det, men mandatet vil være utsatt grunnet KrFs svake oppslutning nasjonalt og kan fort havne i «dødens posisjon» og være avhengig av utjevningsmandat for å komme inn.

Det aller mest beklagelige med Nordmørslista vil imidlertid være at den trolig hindrer Pål Farstad i å få en ny periode på Stortinget. Ved forrige stortingsvalg fikk Venstre 7.965 stemmer, 5,6 prosent av stemmene i fylket. Farstad kom inn likevel, på utjevningsmandat, fordi han fikk så mange distriktsstemmer, han var blant de Venstre-kandidatene som fikk flest. Det berget hans plass på Stortinget, og sannelig har det vært viktig for Nordmøre. Hvorfor? Fordi han har hatt vært opptatt av lokale saker. Og fordi han har makt.

Hvorfor har Pål Farstad makt? Jo, fordi han er en del av en større gruppe, et etablert parti. Og fordi han sitter slik til at regjeringen er avhengig av stemmene til hans parti for å få saker gjennom i Stortinget. Det gir Pål Farstad langt mer innflytelse enn de 7.965 stemmene i utgangspunktet tilsier. Denne innflytelsen har Pål Farstad brukt meget godt til Nordmøres beste i en rekke saker, noe jeg synes han har fått alt for lite kreditt for.

La oss da tenke oss at Nordmørslista, mot alle odds, øker stemmetallet til 12.000 stemmer og kommer inn på Stortinget. Slik stemmetallene var sist, og slik meningsmålingene er nå, kan de da komme til å skyve ut enten Jenny Klinge fra Surnadal, eller Pål Farstad fra Kristiansund. I tillegg vil det bli langt på vei umulig for Steinar Reiten fra Averøy, Tove-Lise Torve fra Sunndal eller Vetle Wang Soleim fra Smøla å bli valgt inn. Er Nordmøre tjent med det?

For å si det som det er: Alle disse kan få betydelig makt, enten som medlemmer av partigrupper som har regjeringsmakt, eller ved at de kommer i vippeposisjon i Stortinget.

Nordmørslista har én mulighet til reell makt, nemlig at den havner nøyaktig på vippen, mellom to blokker som teller 84 representanter på hver side. Hvis de kan diktere hvem som blir statsminister av Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre, da kan Nordmøre gni seg i hendene. Men det er vel omtrent like sannsynlig som å vinne i Vikinglotto. Som én av 169 representanter vil Nordmørlistas eventuelle stemme være helt uinteressant. Vedkommende vil fremme en lang rekke forslag som mest sannsynlig får én stemme. Hva har Nordmøre tjent på det, annet enn å demonstrere avmakt?

Andre har prøvd før. Men verken Anders Aune, Steinar Bastesen eller Fridtjof Frank Gundersen oppnådde noe særlig.

Nordmørslista må tenke seg godt om før de trekker den endelige konklusjonen og stiller. Jeg er nordmøring på min hals, og lut lei av at våre interesser nedprioriteres og saboteres. Men vi må være helt sikre på at vi nå gjør det rette.

Et viktig spørsmål er selvsagt hva som vil være bra for  Nordmøre. Er det at Klinge, Reiten, Torve, Wang Soleim eller Farstad kommer inn på Stortinget?

Vel, det syns jeg de selv skal få overbevise oss om, og her har flere av disse en meget stor jobb å gjøre.Det kommer an på hva de ønsker å bruke makta til. Noen av dem syns jeg har hatt lite å fare med som gavner vår sak. Noen av dem har direkte motarbeidet de av nordmørskommunene som ønsker seg nordover. Det trekker dem kraftig ned hos meg.

Men la dem legge fram sine saker og prioriteringer for nordmøringene, og tving gjerne partiledelsen i alle partiene til å si hvordan de vil komme Nordmøre i møte. Når vi har sett hva de har å by på, kan vi avgjøre om de fortjener stemmene våre eller ikke. Da kan Nordmørslista bestemme om de stiller eller ikke. Fristen for å sende inn lister går ikke ut på lenge.

 

Knut S. Olsen
Nordmøring