Fredag var det klart for den offisielle åpningen av den røde boksen på rådhusplassen i Kristiansund.
Boksen skal blant annet formidle hvordan kommunen jobber med det de kaller Smart City.
Tanken er å løse mange av kommunen utfordringer ved hjelp av digitale hjelpemidler.
Digitaliseringskoordinator Rita Nerland har vært med på å utforme boksen.
– Vi ønsker å vise innbyggerne hva vi driver på med. Vår tanke er at boksen skal være i kontinuerlig utvikling avhengig av prosjektene som vi har gående.
Det første Nerland nevner er søppelsensorer.
– Dette er sensorer som skal måle nivåer i søppelkasser rundt omkring i byen. Istedenfor å tømme halvtomme søppelkasser, ønsker kommunen at tømmingen skal optimaliseres og bli styrt av informasjonen som sensorene leverer fra seg.
I første omgang er det kommunens egne offentlige søpplekasser som vil bli utstyrt med dette.
Ledig parkeringsplass
Kommunens parkeringssensorer skal detektere ledige parkeringsplasser. I løpet av siste kvartal av året skal det bli gravd ned 10 sensorer, ukjent hvor. I framtiden vil kommunen kunne levere informasjon om tilgjengelige parkeringsplasser til sine innbyggere.
Slik fungerer det
Data fra sensorene henter kommunen inn gjennom et såkalt LoRaWAN nett. Dette nettet er nå installert av Neas.
LoRaWAN-nettet lar sensorer med lav styrke kommunisere med internettapplikasjoner, over et langtrekkende nettverk gjennom lufta. Et slags WiFi nettverk for bittesmå datamaskiner utplassert rundt omkring i kommunen.
Printer til eget bruk
Kommunen bruker en 3D-printer til å printe ut deksler til kassene sensorene må ligge i.
For å spare penger har kommunen designet disse sensorene selv. Printkortet er laget av kommunens egne folk, for så å bli produsert i Kina.
Ønsker å vise inngrep i bybilder
Ved hjelp av VR-briller kan publikum virtuelt bevege seg rundt om på Kongens Plass. I brillene kan du se hvordan det planlagte opera- og kulturhuset blir seende ut i bybildet.
– Campus Kristiansund og et nytt opera- og kulturhus er store inngrep, sier kommunens kommunikasjonssjef Tore Lyngvær.
– Vi ønsker at publikum først skal få se dette virtuelt, for å gi de en bedre forståelse om hva som kan komme. Dette handler jo om medbestemmelse, og kommunen ønsker å være åpen om dette.
Åpent hverdager
Boksen skal normalt være åpen på dagtid fra klokken 12.00 til 14.00.
– Den blir også etter hvert flyttet på til andre lokasjoner i byen, spesielt nær skoler. Alt den trenger er strøm og en krokløfter.
Kristiansund er ledende
– Det arbeidet vi nå holder på med, digitaliseringen av Kristiansund, er vi ledede på i Norge, sier Lyngvær.
– Vi er et fyrtårn, og alle ser nå på hva vi gjør. Rådmannen har lagt grunnlaget og sagt at infrastrukturen, den digitale motorveien, er det viktigste vi gjør.
– Om to år så har vi kanskje 100.000 sensorer i byen. Når vi skal begynne å systematisere innsamlingen av data fra disse, må infrastruktueren fungere, sier kommunikasjonssjefen.
Han nevner velferdsteknologi som en sektor kommunen allerede har et veldig sterkt miljø.
– Vårt responssenter kjører ut digitale hjelpemidler til de som trenger det. Dette kan bare bygges på og bli større.
– Eldrebølgen som kommer vil sannsynligvis gjøre at vi må få flere til å bo hjemme lengre. I framtiden har vi ikke hender eller økonomi nok til å yte service til de trengende på den tradisjonelle måten.
– Det å hjelpe folk med teknologi vil derfor bli en del av framtides løsning for kommunen og dens innbyggere, sier Lyngvær.
Prislappen
– Det som stopper oss nå er at leverandørene ikke henger med i utviklingen.
LoRaWan-nettet muliggjør en rimelig løsning for kommunen. Sensorene har vi laget selv, til en brøkdel av prisen oppgitt av potensielle leverandører. Tilbudene var alt for høye, sier Lyngvær.
Så kommunen satte i gang og lagde sine egen sensorer til 60 kroner per stykk.
– Det er gårsdagens tankegang å betale 4.000 kroner for én sensor, avslutter Lyngvær.
