Synnøve Solemdal håper å være tilbake i verdenstoppen etter år med motgang. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Synnøve Solemdal har lagt sykdomsmarerittet bak seg. Foran OL-sesongen priser 28-åringen seg lykkelig over at kroppen omsider spiller på lag igjen.

 

NTB møter Tingvoll-jenta i franske Correncon-en-Vercours, der skiskytterne gjør unna viktige sesongforberedelser. I høstsola sitter smilet som vanlig løst. Kontrasten til tilsvarende treningssamling for ett år siden er likevel enorm.

– I fjor var det så vidt jeg kom meg rundt løypa her. Nå kan jeg gå så fort jeg vil. Det er artig å trene når det går sånn, smiler Solemdal.

På samme tid i fjor slet 28-åringen med en kropp som viste klare tegn på at noe var galt. Det hadde den gjort i lang tid, uten at noen kunne peke på årsaken. Først i november avdekket en blodprøve at Solemdal hadde hatt sykdommen borreliose – trolig forårsaket av et flåttbitt.

Problemene kostet den sykdomsforfulgte Tingvoll-jenta det meste av forrige sesong.

Tålmodighetsprøve

Nå har Solemdal en god treningssommer bak seg. Den har i første rekke vært brukt til å bygge opp igjen treningsgrunnlaget som ble revet ned av sykdomsproblemene.

– Nå som kroppen fungerer slik den skal, merker jeg at jeg nok har vært mer sliten enn jeg selv har trodd. Man blir dessverre litt vant til en ikke-fungerende kropp, sier Solemdal, som gleder seg stort over framgangen.

– Kroppen tåler mye mer enn den gjorde for ett år siden. Jeg føler meg mer levende igjen, smiler 28-åringen, som kaller gjenreisningen av eget treningsgrunnlag “en skikkelig tålmodighetsprøve”.

– Det går sakte, men sikkert den rette veien. Kroppen er fin og tåler mer og mer. Jeg er ikke i kjempeform, men det har jeg ikke planlagt heller. Jeg har ingenting å klage på, smiler Solemdal.

Dalbane

Sykdomsproblemene startet egentlig allerede under Sotsji-OL for fire år siden. Da ble hun syk underveis i mesterskapet. I ettertid viste det seg at hun hadde pådratt seg kyssesyken. De nesten fire årene som er gått siden da har vært en berg-og-dalbane.

– Mest dalbane, vel, ler Solemdal, men er rask med å tilføye:

– Det har vært en litt utfordrende periode, men samtidig også moro, til tross for at jeg har fått noen slag i trynet. Stort sett har jeg hatt det trivelig på samling, så jeg føler ikke det har vært noe synd på meg.

Et av lyspunktene var VM-gullet på stafetten i Holmenkollen i 2016. Den oppturen ble likevel ikke avgjørende da Solemdal valgte å forlenge karrieren da det buttet om verst i fjor sommer.

– Selvfølgelig er jeg kjempeglad for det VM-gullet, men det er egentlig ikke resultatene som har motivert meg til å fortsette. Et resultat er et resultat, men det er ikke hverdagen. Jeg hadde en rå dag den dagen, men hverdagen er samlingslivet og det å møte de andre jentene på trening. Det er mye mer det som motiverer meg og som jeg synes er artig, sier 28-åringen.

– Når jeg først tok jobben i fjor med å trene meg opp igjen, blir det også for dumt å gi seg med en gang. Da må jeg prøve å leve litt på det, tilføyer hun.

Motgang gjør sterk

– Har motgangen forsterket følelsen av at du har noe ugjort og mer å bevise?

– Ja, det føler jeg selvfølgelig. Jeg har tro på meg selv, og det ligger motivasjon i at jeg hele tiden tror jeg kan bli bedre. At jeg har jobbet så mye mentalt gjennom denne motgangen og følt at jeg har lært meg masse om meg selv, er også noe av grunnen til at jeg fortsatte. Tidligere har jeg også vært bra fysisk, men jeg har følt at det manglet litt mentalt. Nå har jeg funnet ut av en del ting. Det jobbet jeg mye med da jeg var nede i fjor, og nå har jeg så lyst til å se hvor langt det kan rekke hvis både det fysiske og det mentale stemmer.

18. november innleder skiskytterne sin sesong på Sjusjøen. To uker deretter er det verdenscupåpning i Östersund. Allerede der håper Synnøve Solemdal å bite fra seg.