Per Sefland, Kristiansund Venstre. Her fra hans tid som sysselmann på Svalbard. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX/ POOL

Leserinnlegg av Per Sefland, leder Kristiansund Venstre

En rekke fagetater, organisasjoner og kommuner har advart mot et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand som ligger ved Tingvollfjorden. Lokalpolitikere i Nesset kommune har så langt sagt seg interessert i en slik etablering med den følge at regjeringen har dette som et hett alternativ. Dette er en sak som angår hele Nordmøre.

Deponiet skal erstatte det såkalte Langøy – deponiet utenfor Holmestrand som blir oppfylt om få år. Selskapet ønsker å deponere farlig avfall i fjellhaller for all framtid. Hvis fjellet ikke er 100 % tett, vil stoffer kunne lekke til omgivelsene.

Langøya tar i mot ca. 1 mill. tonn avfall hvert år. De stedlige geologiske forhold er meget gode for slik deponering, nettopp på grunn av fjellets tetthet og optimale muligheter for kontroll. Store mengder spesialavfall av forskjellige slag kommer bl.a. fra Fredrikstad-området, Sverige, Danmark og Nederland. Mesteparten av avfallet kommer til anlegget i bulk på båter eller lektere.

Dersom Raudsand gruver velges som nytt nasjonalt deponi, vil det bety svært lange transporter både til vanns og over land. Sjøveis transport vil foregå med båt / lektere langs en svært krevende kyst med hyppigere ekstremvær og med en dårlig statistikk over alvorlige sjøulykker. Sjøtransporten vil gå over Hustadvika og inn Bremsnesfjorden, Freifjorden og Tingvollfjorden / Sunndalsfjorden. Dette er et sjøområde som er svært viktig for sjømatproduksjon, fiske og rekreasjon for fastboende og et stigende antall turister.
Landveis transport vil måtte komme ned Romsdalen eller ned Gråura / Sunndalen, begge dalfører med viktige naturkvaliteter, som trekker til seg turister og aktiviteter av stor nasjonal verdi. En veltet trailer i Gråura vil lett få alvorlige konsekvenser for Driva. Sunndalsfjorden er definert som laksefjord, og i området rundt fjorden er det utviklet et viktig næringsliv og virksomheter basert på ren luft og natur. Hele området er preget av voksende nisjeproduksjon innen mat, reiseliv og opplevelsesturisme, næringer som ønskes utviklet som basisnæringer i en grønn økonomi.

Er vi virkelig villige til å satse på et slikt deponi når risikoen er så stor i et framtidsperspektiv? Saken omfatter et enormt volum med ukjent masse av forskjellig farlige stoffer. Dårlig oversikt over hva som ligger i en internasjonal handel med farlig avfall er et globalt problem. Gulen-ulykken for noen år siden viste at man ikke visste hva som var transportert og lagt inn på lager. Alle må forstå at lange og krevende transportveier innebærer betydelig risiko, i særdeleshet når en tar hensyn til virksomhetens omfang og tidsperspektivet i saken. Et deponi for farlig avfall på Raudsand strider mot miljømyndighetenes hovedprinsipp, føre var – prinsippet. Det er sannsynlig at det fra tid til annen vil skje uhell knyttet til transport og det kan ikke dokumenteres at fjellet er 100 % tett i de aktuelle områdene. Evt. forurensning til vann eller sjø vil vanskelig kunne oppdages, og enda vanskeligere kunne stoppes. Det holder ikke at lederen for selskapet i pressen sier lakonisk at ”all transport medfører risiko”.

Etablering av et giftdeponi på Raudsand strider også mot et sentralt EU-prinspipp: Transport at farlig avfall bør være kortest mulig, nettopp for at ikke uønskede hendelser underveis skal føre til unødige skader eller ulemper.

I tillegg til den økte risiko for fysisk forurensning, kommer usikkerheten, bekymringen og spekulasjonene. Bedrifter og virksomheter som drar fordel av vår rene natur i sin produksjon og markedsføring, eksempelvis innen forskning, reiseliv, havbruk og annen matproduksjon, vil være særlig utsatt. Vi vet fra oppdrettsnæringen at negative rykter om foring, sykdom eller medisinering kan føre til store tap. Av slike grunner har norsk lakseeksport i enkelte perioder blitt nektet i adgang til det russiske markedet.

Arbeidsplassene i slike virksomheter i dag kan nettopp gå tapt hvis vi ikke tar godt vare på de naturgitte forutsetningene vi har. Vi må ta særlig hensyn til de virksomheter vi ønsker for framtiden, innen forskning, matproduksjon, opplevelse – og reiseliv. Her har vårt område store muligheter som hittil har vært undervurdert.

Den totale risikoen ved et deponi ved Raudsand er for stor. Folk i Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Kristiansund og Averøy har her felles interesser. Vi må ikke stelle oss slik på Nordmøre at regjeringen finner det mest komfortabelt å velge Raudsand med den begrunnelse at dette alternativet skaper minst støy.

Per Sefland
Leder, Kristiansund Venstre